Fra SOMMERPILS til HØSTLIG ALE

Sommeren går uvergelig mot høst. I den stadig mørkere årstiden begynner vi å tenke på innetid, peiskos og mat som avstemmer den ­kommende vinteren. Tiden er nå kommet for å la den lyse og lette sommer­pilsen få av­løsning av mørkere og mer voksne typer.

Men hva skal du se etter?

Må du lege deg til skjegg som en tømmerhugger og fylle skapet med rutete flanellskjorter for å kunne forskjellen på Pils og Ale? Neida, det handler om gjær.

Siden urtiden har ­mennesket brygget øl der malt og humle blir tilsatt gjær som får kose seg
i en lun temperatur til den stiger opp til overflaten, altså overgjæret øl, som regel en eller ­annen form for ale. I disse mikrobryggtider er vel Pale Ale fra USA mest kjent, men vi må ikke glemme Stout, Porter og alle typer Bitter fra våre engelske venner.

Hvis vi lar brygget stå kjølig, ned mot 7-13 grader og bruker til­passet gjær som synker til bunns, får vi pilsnerøl og bokk som er mest kjent her på berget. Lette og lyse øltyper som er ukompliserte og lette å drikke.

Uansett hva du velger å ha i glasset utover etter­sommeren er det altså et spørsmål om gjær,
vi må nemlig ikke glemme den siste varianten som enklest fortalt kommer flygende inn av vinduet og opp i bryggekaret. Dette er spontangjæring som vi særlig finner i brygg fra Belgia eller de mer spesialiserte mikro­bryggeriene.

«Gi meg masser av øl. 

Godt øl og billig øl,

og det vil aldri

bli revolusjon.»

VICTORIA (1819−1901)
Dronning av England.