ROSA SOMMER
Hvert år starter sommeren med at vassdragene går over sine bredder, og så kommer en flom av rosa vin skyllende inn over parker og terrasser. Dype varme viner fra Spania og Italia, lyse friske og raffinerte fra Frankrike, og du verden så mye annet fra resten av verden.
ROSÉVIN BETYR SOMMER, sånn er det bare.
Men HVORDAN lager de egentlig rosévin?
Er det bare å ta en balje hvitvin og røre inn ymse rødvin og så simsalabim?
Ikke helt.
Greia er at rosévin kan lages på tre ulike måter, og én av dem er ugreit stort sett over alt.
Du kan bruke en lang rekke druer til rosé, blå eller grønne. Men fargen kommer utelukkende fra skallet til de blå druene, og her er vi ved essensen i produksjonen av den rosa vinen.
Første metode for å lage rosévin er SKALLKONTAKTMETODEN.
Her blir druene knust lett, saften kommer i kontakt med fargestoffene i skallet. Jo lengre kontakten varer, jo mørkere blir fargen på vinen. Når tilstrekkelig tid har gått blir saften gjæret som all annen vin, og prosessene etter det følger vanlig mønster. Dette er den mest vanlige metoden, og druene som brukes dyrkes utelukkende for rosévin.
Vi har også metode nummer to, SAIGNÉE METODEN.
Her blir druene ikke presset, men safter seg selv av presset fra druene som ligger over. Denne saften blir i utgangspunkt til rødvin, men en del av mosten tappes tidlig og får gjære separat til svært lyse viner. Mange av de beste vinene lages slik, men metoden er infløkt og kostbar.
Nummer tre er BLANDINGS.
Vinmakeren lager hvitvin, men når gjæringen har kommet i gang heller han saft fra røde druer i tanken. Dette er en omstridt metode som faktisk ikke er akseptert i mange områder. Av alle steder er den godkjent i Champagne, og over 90% av den rosa champagnen er resultatet av blandingsmetoden.